Coràge

Blogg

Oppdateringer og Nyheter

"Mot-standeren" Brev nr. 3

Brev nr 3 - mars 2012

Dagene blir lysere og sneen smelter, men hvordan går det med motstanden? I forrige brev trakk vi frem den indre splittelsen som bidrar til immunitet mot forandring. Jeg har forstått at mange sitter klar med blyant og nedlastet skjema, der de to første kolonnene er utfylt.  Nå tar vi det straks ett skritt videre, men først noen linjer om vår evne (ikke vilje) til å mestre komplekse situasjoner. De fleste kjenner Einsteins utsagn som uttrykker noe i retning av at vi ikke vil være i stand til å løse problemer på samme nivå som de er oppstått. Vi må mao nærmest løfte oss opp etter hårene til et sted vi ikke har vært, for å finne løsning på våre store utfordringer.

Ifølge forfatterne av boka Immunity to Change er det artenav vår utfordring eller vårt problem som avgjør om vi trenger en ny tilnærming. Er problemet av "teknisk" art, vil vi ved å oppdage vår uhensiktsmessige adferd i kolonnne 2, rett og slett bare slutte med det. Slankeren forstår at han har spist feil mat, legger om kosten og går varig ned i vekt.

De fleste av oss merker imidlertid at det ikke er så enkelt. Da har vi i stedet et "adaptivt" problem. Vi kan ha ”feildiagnostisert” det som et teknisk problem, og er derfor ute av stand til å få gjennom ønsket endring. Vi må mao tilpasse oss – adaptere en ny tilnærming for å gjøre vei i vellinga. Dette krever mer enn en intellektuell og mental forståelse. Vi må også skjerpe sansene, intuisjonen og vår ”følelsesmessige økologi” som ligger under vår utfordring.
 
Riktig brukt fungerer skjemaet "firefeltsveien" som et røntgenbilde av noe ubevisst og usynlig, som blir gjort synlig. Bildet viser både hvordan og hvorfor vi opererer akkurat slik vi gjør i forhold til vår store utfordring. Nå begynner du kanskje å bli utålmodig – kom til poenget, Konrad. Mitt spørsmål til deg er da: Har du tenkt over hvorfor du drivermed den formen for adferd som du har beskrevet i kolonne 2? Det er nemlig en meget god grunn til det. Denne adferden understøtter et konkurrerende mål – en konkurrerende forpliktelse, som vi skal få frem i kolonne 3, og som bidrar til status quo – en perfekt balanse – ingen endring. Først når vi kommer hit begynner vi å oppdage den skjulte dynamikken.
 
La oss starte med en viktig og innledende eksersis. Det handler om å fylle ut din ”bekymringsboks”. 

Før du kan begynne å fylle ut kolonne 3 henter du råmaterialet gjennom å finne de vondeste, vanskeligste følelsene som ville dukke opp dersom du skulle gjøre noe stikk motsatt av den adferden du har fylt ut i kolonne 2. Ubehaget eller frykten du får kontakt med her skal inn i ”bekymringsboksen” øverst i kolonne 3.
 
Du husker kanskjeKonrads mål: å skrive bok (kolonne 1), og hva han gjorde i stedet (kolonne 2): Leser andres bøker og går på kurs, utsetter skriving, zapper bort tiden på TV.
I tråd med øvelsen må nå Konrad tenke følgende: : Hvordan ville jeg oppleve å ikke få lov til å lese en eneste (fag)bok til, og ikke gå på noen flere kurs og konferanser, og i tillegg legge bort kanalvelgeren på TV???
 
Hvordan blir din opplevelse på dette punkt? Har du gjort øvelsen riktig skal du da komme til et sted i deg selv hvor du føler at du utsetter deg for en stor risiko,  hvor du er ubeskyttet fra noe som oppleves farlig. Disse følelsene må du da tillate deg å smake på  - skikkelig, for så å sette ord på dem.
 
Konrad likte ikke svarene som dukket opp: "En følelse av å ikke ha noe spesielt nytt å bidra med, frykten for å skrive noe som ikke holder mål. Ny frykt dukker opp: Frykt for å ikke ha stamina til å holde helt frem til mål i en skriveprosess, gå tom, gå lei. Ny frykt: Jeg mangler en eller annen avgjørende innsikt, som jeg ikke har funnet enda, som kanskje fins i den neste boken eller det neste kurset."
 
Det var en smakebit på Konrads bekymringsboks. Fyll ut din egen, og ta gjerne kontakt om du står fast i prosessen.
 
Vi nærmer oss selve kolonne 3 – Den skjulte konkurrerende forpliktelsen. Når du nå har jobbet med stoffet har du forhåpentlig fått litt kontakt med frykten som ligger under adferden du utviser i kolonne 2. Forfatterne har gjennom denne prosessen, etter kontakt med tusener av ledere og medarbeidere, funnet ut at vi alle dypt nede, langt sterkere enn vi er klar over, styres av en eksistensiell angst eller bekymring, som holdes skjult gjennom våre overlevelsesstrategier og mer eller mindre gode vaner: Det vi tror skal forhindre oss i å oppleve det vi ubevisst frykter skal skje. Kolonne 3 forpliktelsen er mao ikke noe vi har. Den har oss. Mer om det neste gang…  

Vennlig hilsen
Konrad

 
 
Castor_og_Pollux.jpg

Hellas for 3000 år siden - og idag.
Over ser du en statue av tvillingene Castor og Pollux fra gresk mytologi. Deres historie er relevant i dag, og utspiller seg både kollektivt og individuelt i vår splittede verden. De to vokste opp som verdens beste venner - uadskillelige. Så skjer det som skjer med unge menn - de blir interessert i damene. De ser seg ut to nydelige jomfruer og kaprer dem slik som Rubens har forestilt seg det i bildet til høyre. Damene er imidlertid allerede blitt lovet bort, og de to utvalgte konkurrentene møter tvillingene til kamp. Castor blir drept, mens Pollux blir skadet, for så å bli reddet gjennom et lynnedslag orkestrert av sin far, guden Zevs. Hans kone, Leda, hadde imidlertid også vært sammen med Tyndareus, kongen av Sparta, som ble far til Castor. 

Kort fortalt: Castor var dødelig og ble sendt til Hades - dødsriket, mens Pollux var udødelig og måtte tilbringe sin tid på fjellet Olympussammen med alle de andre gudene. Han var imidlertid dypt ulykkelig over å bli separert fra sin elskede bror. Det ble en splittelse fylt av dyp sorg, tomhet og lengsel.

Bortf_relsen_av_Leukippos_d_tre.1.jpg

Castor representerer den delen av oss som har fokus på det praktiske - det "jordiske": studere, jobbe, stifte familie, ta ansvar for økonomi, bli en god samfunnsborger. I Pollux møter vi vår søken etter dypere mening og de store spørsmål: Hvorfor er vi her? Hva vil vi med livet vårt utover alle forpliktelsene?  Hvor finner jeg det tidløse og essensielle, som inspirerer og gir ny energi? Mange av oss møter denne splittelsen. Hva som skjer med Castor og Pollux får du høre mer om i neste brev. Om du ikke vil vente, kan du lese om denne spennende myten i boka "Living Your Unlived Life" - "Coping with Unrealized Dreams and Fulfilling Your Purpose in the Second Half of Life" , av Robert Johnson.

Jon Tonning