Coràge

Blogg

Oppdateringer og Nyheter

"Mot-standeren" Brev nr. 2

Brev nr 2 - februar 2012

Det er en stund siden brev 1 nå, og jeg takker for mye god respons og fine betraktninger rundt motstand. Flere av dere påpeker det gode og sunne ved motstand. Her er jeg helt med: for å skape noe og føde noe, må det skje med en nødvendig form for motstand. Den viktige, gode motstand er ofte kilden til nyskapning, innovasjon og kvantesprang.
 
Den form for motstand jeg nå er nysgjerrig på, tror jeg kommer mer snikende inn på oss. Vi blir trigget, føler oss kanskje til og med truet. Ikke nødvendigvis bevisst, men et ”trusselbilde” har formet seg i vårt indre, og vi er på vakt. ”Trusselen” kan rette seg mot vår karriere eller vår trygge eksistens, og dermed vårt ”livsprosjekt”. Vi kan oppleve trussel mot vår selvfølelse, vårt selvbilde (”hvorfor fikk jeg ikke den kontrakten, den stillingen”, etc).  Kulturelt, politisk og religiøst kan vi også oppleve å føle oss truet, på  våre oppfatninger,  ideer og verdier (fra Dagsrevyen i går: ”våre kirkebygg bør også kunne tilbys muslimer, jøder og katolikker, når de likevel står så mye tomme”).
 
Jeg lovet å komme tilbake tilboka som sto i hylla, ”Immunity to change” (forfattere: Robert Kegan og Lisa Laskow Lahey). Den er nå lest og lettere fordøyd. Hva er så mitt anliggende? Jo, jeg vil få til mer flyt i livet. Forstå hva som bremser, hvorfor ting går så sakte fremover. De som kjenner meg vet at mitt valgspråk for livet er ”Langsomt blir landet vårt eget”.  Dette er relevant. Et valgspråk er som en visjon, noe å strekke seg etter.  Jeg har på en del områder vært immun mot langsomhet.
 
Jeg har et ønske om at dere nå skal være med meg på reise for å innta et lite stykke nytt land, og underveis oppdage hva som måtte stå i veien som motstand. Inspirasjonen hentes fra nevnte bok. Her oppfordres vi til å avdekke skjulte dynamikker, og jeg blir lettet når jeg opplever kjent stoff: Det slås fast at manglende endring ikke skyldes at vi ikke tar ting på alvor. Hjertepasienten har et reelt ønske om å leve videre, selv når han strekker seg etter sin neste sigarett. ”Endring slår ikke gjennom fordi vi vil to (forskjellige) ting samtidig. Det slår feil fordi vi ER en levende motsetning.”
 
Vi har én fot på gassen og én på bremsen. Eller for å sitere Paulus – han som skrev ned mye om egne erfaringer for ca 2000 år siden. Nokså fortvilet skal han ha uttalt at ”det onde jeg ikke vil, det gjør jeg , men det gode jeg vil, gjør jeg ikke.”  Intet mindre enn indre splittelse.
 
De som har opplevd coaching hos Coràge, vil være kjent med ”avsløring” av våre ulike indre roller som trekker i ulike retninger. Likeledes hvordan vi kommer på sporet av disse rollene ved å starte prosessen med å reflektere over hva vi provoseres av hos andre.  Da fyller vi sammen ut skjemaet ”Kartlegging av verdier”, eller ”Firefeltsveien”, som vi populært kaller den – fire kolonner med motsetninger i et visst system.
 
”Immunity to change” har lansert sin egen firefeltvei, med en overraskende vri, som jeg ønsker å ta deg med på.  Jeg tenker at vi tar for oss de to første kolonnene i dette brevet, også ser vi hvor det bærer hen. Finn frem et blankt A-4 ark, og del det liggende i fire like brede kolonner.
 

Som overskrift på første kolonne setter du ”Forpliktelse /forbedringsmål – én stor ting jeg vil endre”. Ta deg god tid til å finne det ene store, hårete målet, som vil bidra til stor positiv endring hos deg (privat eller jobb). Det må være noe du sterkt ønsker og føler et press om å lykkes med, noe som andre viktige personer i ditt liv også vil oppleve verdifullt. (PS: vi er ofte litt blinde for hva vi tror ville være viktigst for oss å endre. Spør ektefellen, sjefen , de gode vennene eller kollegene. De som virkelig ser deg.)
 
Forfatterne bruker Fred som eksempel: Han ønsker å ”bli en bedre lytter, særlig det å være mer til stede i nuet, være fokusert og mer tålmodig”.  For egen del kom jeg til følgende: "Jeg skal skrive bok om min erfaring som coach".
 
Før opp ditt eget ønske i kolonne 1. Uten et saftig mål i denne kolonnen blir hele øvelsen lett litt blodfattig. Deretter kan du gå til kolonne 2, som skal ha følgende overskrift: ”Det jeg gjør/ikke gjør i stedet”. 
 
Her fører du modig opp alt som hindrer deg i å nå målet fra kolonne 1. Jo mer konkret adferd du beskriver her, dess bedre. Vær ærlig. Ingen behøver å se dette, og ikke døm deg selv. Du vil senere se at jo fyldigere info her, jo større er potensiell gevinst.
 
Freds kolonne 2 ser slik ut: "Jeg lar oppmerksomheten min vandre. Jeg begynner å kaste et blikk på mobilen eller I-pad’en. Jeg lager ”gjøre-lister” i hodet.  Dersom jeg forsøker å lytte til en klient, begynner jeg ofte å tenke på hva slags imponerende svar jeg kan gi, og dermed stopper jeg å lytte til det han sier. Om det er overfor min datter, begynner jeg ofte å tenke på hva hun burde gjøre annerledes, og så stopper jeg å lytte til det hun sier."
 
Konrads kolonne 2: "Jeg utsetter skriving, leser andres bøker i stedet og går på kurs – skal bare lære litt mer først. Kaster bor tid foran TV med kanalvelgeren i hånden, lett og rastløst ”zappende”.   Og jeg lurer på: hva/hvor er splittelsen i meg på dette punkt?
 
Er du med så langt? Når vi går videre i neste brev, bør det følge noen ”AHA” opplevelser, bli mer spennende og ”juicy”. Jeg er spent selv.  I mellomtiden håper jeg du nyter vinter og sne. 

Vennlig hilsen
Konrad

Jon Tonning