"Mot-standeren" Brev nr. 7

Brev nr. 7 - Juni 2012

Det er ikke lenge siden forrige brev. Jeg kunne bare ikke vente, etter at jeg nylig har vært på besøk hos HR-Norge. Her fikk jeg en nærmere presentasjon av den årlige undersøkelsen "European Employee Index" (EEI) som viser at "900 000 nordmenn gir strykkarakter til sin nærmeste leder". Du så det kanskje i Aftenposten. SIden 2002 har EEI målt lederskap og arbeidsglede i 25 land. Jeg var nysgjerrig på hva som ligger bak tallene, ettersom overskrifter ofte er villedende. I tillegg ville jeg finne ut om den workshop'en som jeg skal være med og lede, og som går av stabelen 17.-19 juni, er relevant i forhold til å fylle de ledelsesgapene eller manglene som undersøkelsen avdekker.

Svaret er et klart JA. Meld deg på "The Art of Hosting and Harvesting conversations that matter" 

Hvorfor svaret er JA: Norge blir beskrevet som "Omsorgsledelsens hjemland" - vi er verdens mest samarbeidsorienterte land. Det er jo kjempebra. Baksiden er at vi fremstår i nederste rekke (blant 25 land) på prestasjon. Vi topper på relasjonsledelse, men ligger i bunn på prestasjonsledelse. På en eller annen måte har vi i Norge utviklet en kultur der mange av oss tror at vi må velge enten (relasjon - "jeg håper du trives") eller (prestasjon - "jeg forventer at du bidrar mer").

 "Hosting" betyr vertskap, og representerer de mykere sidene ved lederskapet: Hvordan invitere frem det beste i dine medarbeidere. Samtidig fokuserer viogså tydelig på "Harvesting": Hvordan høster vi av våre gode intensjoner, hvordan omsetter vi i handling og praksis og følger opp - tett på? I tre dager vil du få anledning til å stifte bekjentskap med verktøy og praksiser som kombinerer relasjonskompetanse og prestasjonskompetanse.

Velkommen til workshop!

Vennlig hilsen
Konrad

ps: i tekstboksene under kan du lese litt mer om resultatene fra EEI, og litt om den norske ledelseskulturen

"Nei takk til endringer"
Direkte fra EEI:

• Norske ledere er dårlige på endringsledelse, og i en tid hvor kontinuerlig endring er nødvendig for å overleve, ser ikke medarbeiderne behovet
• Årets undersøkelse viser at medarbeiderne ennå ikke har erkjent behovet for endringer. De sitter ikke med en opplevelse av at deres virksomhet trenger å endre seg vesentlig for å klare seg i fremtiden
• De føler heller ikke at det er nødvendig at de selv endrer og utvikler seg

Prestasjonskulturen ligger stille

• Mange norske virksomheter og organisasjoner arbeider med prestasjonskultur som et verktøy for å øke produktiviteten. I en slik kultur vet de enkelte medarbeiderne hvordan de aktivt bidrar til å nå virksomhetens mål. Men det står dårlig til med prestasjonskulturen i Norge, ifølge årets EEI
• Årsaken er at mange norske medarbeidere ikke har personlige mål, de får ingen tydelige tilbakemeldinger på egen innsats, og de mangler tydelige tilbakemeldinger på hvordan de kan øke sine prestasjoner 
• Norske ledere er for dårlige til å anerkjenne gode prestasjoner. Kanskje enda verre er det at mer enn halvparten av medarbeiderne opplever at lederen aksepterer dårlige prestasjoner og lukker øynene for dårlig oppførsel, selv om oppfølselen eller prestasjonen er synlig for alle i avdelingen. Og det har konsekvenser. Ikke for den som står bak handlingen, men for alle de andre mearbeiderne i avdelingen. Lederens manglende oppfølgning undergraver hans eller hennes autoritet

Ja, takk - begge deler

• Medarbeidere vil ha ledere som er både prestasjonsorientert og relasjonsorientert
• Medarbeidere vil bli stilt krav til - ledere skal sikre at mål nås
• Vi frykter at vi blir dårligere på relasjonskompetanse om vi blir bedre på prestasjonskompetanse

Den siste observasjonen er som tatt rett ut av psykologien som forklarer begrepet "splitting": I de tidligste barneår er vi ikke i stand til å tillegge våre foresatte både gode og dårlige egenskaper. Når deres mørke sider dukker opp, blir de fortrengt av barnet og lagt på eksterne personer og objekter. Som voksne finner vi det igjen i sort-hvitt tenkningen - ref George Bush som snakket om Iran og Nord Korea som "Ondskapens akse", "enten er dere med oss eller så er dere med terroristene".

Corage opplever også denne splittingen gjennom at veldig mange klienter opplever seg selv som mindre eller yngre enn de faktisk er. Forenklet kan vi beskrive splittingen slik:
Relasjonsmenneskene føler seg gjerne som litt mindre enn, snille, og litt svake/kraftløse. De vil gjerne få litt mer kraft, men er redd for at det vil føre til at de blir "slemme", og da vil de heller være litt kraftløse. Majoriteten av mennesker befinner seg i denne kategorien.

Prestasjonsmenneskene, som er i et lite mindre tall, føler segstørre enn, kraftfulle, og litt "slemme/hensynsløse". De vil gjerne bli snillere, men er da redd for å miste kraften sin, og velger i stedet å holde på kraften. Mye av dette foregår på et svært ubevisst plan, gitt den veldig tidlige pregningen.

Hos Coràge ser vi nærmere på disse mønstrene og bidrar til å realitetsorientere gamle tanker og følelser!