"Mot-standeren" Brev nr. 5
Brev nr 5 - april 2012
Vel overstått påske. Nå overtar fuglekvitter og knoppskyting, lange lyse dager, nyfeide gater slik at MC'en kan tas ut og luftes uten å risikere hvelv i svingene. Kort sagt mye å se frem til. Takk for tilbakemeldinger fra flere.
For å hjelpe oss tilbake på sporet med "Immunitet mot forandring" (og som jeg har tenkt å avslutte i dette brevet), siterer jeg kommentar fra en av mine lesere, en pensjonert general med lang erfaring fra praktisk ledelse:
"Immunitet mot forandring" er etter mitt skjønn så inngrodd i menneskenaturen at vi fra tid til annen får noen svære omveltninger fordi immuniteten har redusert mulighetene til å justere praksis i forhold til omgivelsene. Har man et situasjonsbetinget ledelseskonsept i bunn og en åpen holdning til hvordan "situasjonen" stadig betinger nye svar i samsvar med kravet fra omgivelsene, så gir det seg selv at innen dette feltet blir man aldri ferdig."
Kloke ord. Det er akkurat det forfatterne av boka "Immunity to Change" har oppdaget, det som er så inngrodd i menneskenaturen. De har brukt 25 år på å nøste opp i dette, og gjør et modig forsøk på å utfordre "naturlovene". Til de av dere som har fulgt med på alle brevene: nå kan vi sammen ta fatt på rosinen i pølsa - systemet som viser hvordan vi samtidig har foten på både gass og brems. Vi stuper inn i kolonne 3 i vårt skjema "Avsløring av Immunitet mot Forandring"
Om du tenker som Konrad, kan du gå frem slik, ( og hent nå frem dine egne eksempler):
- Første kolonne: Jeg vil gjerne skrive bok ( Kommer fra "mitt voksne selv" )
- Andre kolonne: Jeg utsetter stadig, leser mer og kurser meg opp
- Fra bekymringsboksen i kolonne 3: Jeg frykter å ikke ha noe særlig å bidra med ... og dette avstedkommer:
- Tredje kolonne: Det må ikke oppleves at jeg ikke har noe særlig å bidra med (Kommer fra "mitt barnlige selv")
Ser du tegningen? Nå blir det helt logisk at jeg fortsetter adferden fra andre kolonne. Her er den skjulte forpliktelsen som sikrer immunitet, og hindrer meg i mitt "voksne" mål, som går frem av kolonne 1. Om du selv jobber skikkelig med dette, kan det dukke opp mange overraskelser i din kolonne nr 3. Gi deg tid.
Til slutt til kolonne 4, som kompletterer bildet. Der fyller du inn følgende overskrift i ditt skjema: 4 - "Den store antakelsen (stilltiende forutsetning)". Her finner du svarene gjennom å først ta en titt på forpliktelsene som du etter grundige refleksjoner har funnet frem i kolonne 3. Spør så deg selv om hva slags antakelser en person med slike forpliktelser har om seg selv. Her er noen av de svarene som dukket opp hos Konrad: han er en fantast og en drømmer, mangler bakkekontakt og det som mer er....
I denne siste kolonne er vi nede på grunnfjellet - det Ibsen ville kalt livsløgnen. Kanskje er det noe sant i det du finner. Litt sant eller mye sant. Før du avdekker den/de store antakelsene kan de i alle fall oppleves som "objektive" sannheter. Plagsomme sådanne, da de spikrer fast immuniteten og holder deg fanget. Det er her vi må gjøre et stykke arbeid med å "realitetsorientere gamle tanker og følelser". Det utgjør for øvrig kjernen i coaching hos Coràge.
Forfatterne av Immunity to Change viser hvordan du kan teste ut den store antakelsen. En halv time ukentlig innsats over 3 måneder og den er overvunnet. Slik har det vært for de tusener som har vært gjennom programmet. Du kan jo kjøpe boka.
Selv er jeg i prosess - midt mellom kolonne 3 og 4. Jeg skal melde fra hva som skjer. I neste brev kan det hende at motstanden har tatt meg helt andre veier.
Vennlig hilsen
Konrad
Fortsettelsen om Castor og Pollux,
de greske gudesønnene - tvillingene som endte opp i hver sin verden: Pollux i gudeverden på Olympus mens Castor måtte leve i underverden hos guden Hades. Det ble for tøft for dem - savnet av hverandre var dypt og inderlig. Pollux appellerte til sin far, guden Zevs, om at de måtte gjenforenes. Zevs ble rørt av slik broderlig kjærlighet, og etter forhandlinger med Hades ble det gjort et kompromiss: Det adskilte paret skulle heretter få lov til å tilbringe tiden sin sammen: halve tiden i Hades og halve i Olympen.
Kompromisser blir som regel aldri vellykkede, så heller ikke her. Ingen av dem trivdes eller klarte å slå seg til ro i den andres rike. Det var ikke annet å gjøre enn å gå tilbake til Zevs og fortelle at dualiteten i deres tilværelse ikke dugde. Lang historie kort: Zevs så bare en løsning, en ekte syntese, der han gjorde Castor udødelig og ga ham en dypere bevissthet. Så plasserte han dem begge høyt oppe i himmelhvelvingen der du kan se dem den dag i dag som stjernetegnet Tvillingene - to komponenter av en enhet, for evig satt der som veiledere for oss.
I vårt moderne liv fanges vi også av motsetningene som ble erfart av Castor og Pollux. Det handler om å finne "vår bedre halvdel" - inni oss selv. "Life begins at forty". Alt menneskelig er relativt og hviler på en indre energimessig polaritet: Høy kontra lav, varm kontra kald etc. Alt hva vi mennesker erfarer kommer til oss i form av parvise motsetninger: Det du opplever i ditt bevisste liv har som regel et motstykke av ulevd liv i din underbevissthet.
Hver gang du velger noe, velger du bort noe annet. Disse to kreftene har likevel en dragning mot hverandre inni oss, og søker gjenforening og syntese. Dype drivkrefter ønsker å komme opp i dagen. Midtlivskrisen blir til en midtlivsmulighet. Det krever bare litt mot - Coràge!